Slite med angst .

Good morning Pictures, Images and PhotosGod moren kjre alle sammen.
Skjeldent jeg kommer med et tema som dette. Ville n dele litt med dere hva jeg selv har/sliter med.

Helt fra jeg begyndte huske har jeg slitt med dette poblemet. Ikke alltid det er p det verste. Men i natt kom det p nytt.
Jeg fikk pustevansker,svette,never,hodepine og var nesten helt p grten. Tror vi som sliter med angst. har lett for og ty til trer.
M bare si rett ut med en gang. Legene er svrt s lite imtekommende nr det gjelder dette problemet. Fler de mener vi br g gjemme oss vi som sliter.
N er det mye som jeg ikke har skrevet her som er skjedd i lpet av f mnder. Er vel derfor dette utlste et nytt angstanfall.
Dette er helt grusomt. De som ikke vet noe om dette problemet,br heller ikke utale seg.

En liten oppsumering av livet mitt.
Jeg gikk p skolen ut 8 klasse. Dette pgs familieproblemer.
Jeg begyndte jobbe p Asbjrnsens tobakkfabrikk like etterp.
Jeg jobbet der 3 uker,s kom jeg opp i denne frste bilulykken min.
Deretter sykemeldt i 2 r.
I mellomtiden traff jeg han som jeg giftet meg med.
Ble gravid som 16 ring. Fdte min frstefdte som 17,5 r.
Plutselig sto jeg der og mtte klare meg p egenhnd. 17 mnd etter kom snnen min til verden.
Jeg bodde de frste 12 rende svrt kommerlig. Ikke innlakt verken toalett eller vann. Hadde spring,men ikke vann nok i brnnn. Kun om sommeren da jeg kunne strekke en slange opp til bonden som bodde rett opp bakken.
Mtte bre bde det blaute tyet opp og tilbake. Ikke rart dette hargitt senskader. Pluss dette vannet var iskaldt.
Mtte ha potte inne pga ungene om nettene. De skulle ikke og fikk heller ikke lov g ut midt p nettene p do.
Hadde en stor grnn balje der jeg badet ungene mine. Noen ganger kjrte jeg inn til byen for bade de. Hos min mor.
Der vasker jeg ogs klr noen ganger nr det hadde hopet seg opp for mye. Ellers brukte eksen bilen p jobb.
Tok lappen selv i 1979. Da kunne jeg kjre ned etter han kom hjem. Men ble som regel i det seneste laget det.

Mtte tenke p min mor ogs. Hun ville gjerne legge seg p en normal tid.
Jeg beit negler s det var helt srt ta i noe. Jeg bestemte meg for at den dagen jeg fikk innlakt dusj og vann,skulle jeg slutte p dagen.
Dette skjedde 12 r etterp. Vi fikk en for meg svr 4 roms leilighet p jrnesheia. Det svre bade. Og jeg kunne bruke alt det jeg ville av vann. Da sluttet jeg med neglebitingen. Siden har jeg ikke tenkt p det.
Det beste av alt var at ungene fikk hver sitt soverom. Pluss vi hadde et gjesterom som sto tomt.

Det var mens jeg bodde der oppe jeg ramlet ned og brakk ryggen frste gang. Min sster bodde i kvernhusheia. Like over jrnesheia. Skulle hjelpe med denne klessnoren da jeg skle og datt rett i en steinrys. Resten har jeg fortalt p eget innlegg.

Vi slet ogs konomisl. Min frste barnetrygd var p 39 kroner. ret etter steg den til 45. Vet at man fikk mye mer for pengene i den tid. Nedkomststnaden var ikke gift da)var p 1870 kroner. N er det bortimor 40.000. Om ikke mer.

Giftet meg med kongens tilatelse samme dag som jeg fylte 18. Flte jeg mtte hre p naboene i steden for mitt eget hjerte. De syntes at jeg var en skam for bygda. Likedan mor som ogs fikk 11 dager etter meg. Hun flyttet ogs fort til et hus i byen.

Det var en kamp hver dag for og f endene til mtes. Gikk p et vis det ogs. S begyndte jeg og jobbe p konsgrheimen. Der alle som har vrt ute for store ulykker kom til. Der fikk de hjelp til og komme seg videre i livet. Noen gikk det for,andre ikke.
S s mye flt der nede at jeg sluttet etter 8 mnder. Gikk rett og slett utover mine egene nerver.

Eksen jobbet som kokk p hotell Calledonien. Ikke mye han tjente der. Jeg bare mtte ha jobb jeg ogs.
Etter det begyndte jeg og jobbe p butikk. Kiosk. L rett nede i gata fra her jeg bor n. Bellami het den. Med hele 15 kr timen,gikk ogs den jobben flyten. Der gikk vinninga oppi spinninga.
(vet ikke alle de gangene jeg har trket svette av nevene n). Har en blaut klut liggende her ved siden av.

Rett etter jeg sluttet der begyndte faenskapet. (undskyld uyrykket).
Den ene oprasjonen etter den andre. Nerver satt i klem over hele armene. De visnet helt vekk. S har som nevndt ca 45 arr p kroppen. De fleste ikke synlige.

Feiret slvbrullup fre det ogs gikk rett vest. Vi mtte g hver vr vei. Dere har lest om dette fr. Husk mine barn leser denne bloggen.
Etter det gikk skjeis,tok det hele 5 r fr jeg ble skilt. Gikk separert i hele 5 r.

Nr jeg ble alene kunne jeg endelig gjre det jeg selv hadde lyst til. Mine barn var begge voksene og hadde ftt unger selv.
Ble bare ikke som tenkt. Jeg murte meg inne i 8 r i stedenfor. Gikk ikke engang p butikken. Ikke turde jeg lse opp for de som ringte p heller. Dette var en grusom tid.
Fikk nervetabeletter av legen. De spiste jeg desverre opp p 2 dager. Etter frste tabelett som hjalp,kom jeg desverre inn i en vond sirkel. Begyndte bruke altfor mye piller. Snn var det i ca 10 r.
Ble det de kaller pillemissbruker. N er jeg ikke redd for og fortelle dere dette.

En dag sa jeg: N er det jaggu med stopp. Her kaster jeg bort livet mitt p de hersens pillene. Legen fant ut at det beste var bare gi meg de. S slapp han og finne rsaken til hvorfor jeg stengte meg inne.

Dette leser jeg rundt omkring p bloggene ogs. Finner de ikke rsaken,er det s altfor lett og skrive ut piller i stedenfor. Fikk beskjed,ta de og g hjem sov. Hrt p makan. Hadde jeg vist det jeg vet i dag,hadde dette aldri skjedd.

Jeg kastet alt som het piller i do. Etter dette er det gtt tlig greit med meg. N bruker jeg de KUN til medesinsk bruk.Og det er smertestillende. S alle der ute,vr forsiktig med tabeletter. Kan fort g den gale veien.

Kom meg heldigvis lettvindt ut av dette pillehelvete. Hva slaks liv er det??. Nr jeg skrev tlig greit mente jeg utenom angsten og ryggproblemene. Etter oprasjonen i ryggen,og pacmakeren er Ellen sikkert frisk som en fisk igjen.
Hper bare alt gr min vei.
Egentlig skjnner jeg heller ikke hvorfor jeg forteller dere dette. Min blogg fungerer som en slaks dagbok for meg ogs.
Mener les om dere gidder. Om ikke,la det vre.

N er livet mitt heldigvis p rett kjl. Ble mobbet me p skolen fordi de syntes jeg var for feit. Hadde med med 8 brskiver hver dag. Jeg var alltid sulten. Dempet liksom angsten spise.
Derfor slanket jeg meg altfor tynn. Her i sommer veide jeg ufrivillig 38 kg.
Fr det veide jeg ca 45. Noe som ogs er altfor lite. Dette var i 8 klase. Da sa de at vi ikke hadde mat hjemme.S var jeg for feit,mobbet de og motsatt.

Noe var det bestandig. P slutten orket jeg ikke g p skolen. Sa til mor&far at jeg dro. Men dro til byen til skolen var over. Noe som slutt kom mine foreldre for rene. Da vanket det husarest i lang,lang tid.
Sluttet etter 9 klasse. Orket ikke tanken p vidergende skoler.

Men er blitt et menneske av Ellen ogs. Da jeg mistet pappa,dde mye inni meg. Han og meg var verdens beste venner. Gud,som jeg savner han. Hadde jeg vist at jeg hadde hatt flere r igjen leve,hadde jeg gitt noen av de bare for f snakket 5 minutter med han. Dere skjnner hva jeg mener.....
Her m vi ta dag for dag.
Grip dagen i dag.
Vet aldri hva morgendagen bringer.
Et ortag jeg lever etter.

Har grtt,tenkt,vrt ute og for ikke snakk om vkenatt i natt. Plutselig kom alt over meg p en gang.
Mtte rusle en tur i natten for klarne tankene mine. Derfor bestemte jeg meg for skrive dette p bloggen i morges.

N kommer litt selvskryt her.
Alle og med dette mener jeg alle sier Ellen er s snill og hfelig dame. Jeg hjelper der jeg kan hjelpe.
Lurer bare p hvor hjelpen var nr jeg trengte den??.

Jeg elsker og gi dere bloggleserene mine hyggelige kommentarer. Hvorfor ikke vre hyggelig mot andre.

Vr mot andre snn som du vil de skal vre mot deg.
Angsten sitter som en klo rundt hjerte. Ikke vil den slippe taket heller alltid.
Allerede n fler jeg meg bedre. Godt og f skrevet ned tankene. Her er det mye mere. Dere har lest om dette fr.

Men ikke alt som jeg n har betrodd dere.
N kan jeg heldigvis kalle meg eks pillemissbruker. Desverre vet jeg om s mange som gjr netop dette. De spiser opp det de fr av legene p en to tre. Desverre!!
Har faktisk hjulpet to tykker ut av dette helvete. I dag takker de meg s mye for dette.

Hper ikke at dere kommer til se ned p meg etter min betroelse her p bloggen. Ellen er den samme gladjenta som dere n har lrt og kjenne.
Har mine vonde dager som i natt. Ellers kommer heldigvis de dagene svrt skjeldent n.

Satt her alene i natt og tenkte og tenkte. Dette utgorde dette angstanfallet jeg hadde. Er bedre n som to kaffekopper er tatt. Angrer litt p min betroelse allerede.
Ettersom dette er et langt innlegg,tror jeg at jeg lagrer og publiserer det n.

Hper dere gidder/orker og ta dere tid til lese dette lange innlegget.
Vet om s mange der ute som sliter meg angst. Angst i alle slaks former. Jeg har det de kaller sosialangst.
Det og mere til. Dere har som nevndt lest dette i eget innlegg.

Jeg har ogs angst for ta bilder av eg selv. Syntes alle blir grusomme. Ikke et er jeg fornyd med.
Derfor svrt lite bilder av meg her p bloggen.

Hper jeg kommer over dette ogs. Man kan ikke gjre seg bedre en det man er. Her prver jeg og redigere bildene s de skal bli s utydelig som mulig. Dette skal det n bli slutt p. Huff,ble mye mere en tenkt her.

nsker dere alle sammen en strlende fin dag videre.
Her er det i morges -15 og klarvr. Kommer vel mere sn i lpet av helgen. Men......Hper ikke det.

*Klemmer fra Ellen*

Til aller sist. Stikk gjerne innom Denne bloggen.
Er s kjipt og ikke f srlig med kommentarer.
Er en koselig mammablogg. Hun er ogs s flink p og legge ut bilder. Nydelige barn har hun ogs.
Skrevet denne linken fr. Desverre kom det ikke s altfor mange kommentarer. Leser denne hver dag. Likedan kommenterer den.

Her kommer foresten en til i samma slengen. Denne.
Er innom de begge hver eneste dag og kveld.
Sistnevndte har endel som kommenterer. Mtte likevel ha hun med.
N et det takk for meg for denne mrra'n.

34 kommentarer

TrineCam ♡- Download my music!

24.feb.2010 kl.05:46

Huff Ellen, du er jammen sterk, s mye du har vrt igjennom. Har jo hrt mye om dette fr. Huff, du vet jo at jeg ogs sliter...
I dag hadde mamma vrt 65 r...
Ha en fin dag.

mia

24.feb.2010 kl.07:33

Jeg har jo "kjent" deg i over 1,5 r og hrte jo om mye av det du har opplevd i begynnelsen. Du er sterk og du m tenke p at du har det jo bra n. Du er veldig koselig, og kommer alltid med vennlige ord.

Takk for linken igjen:) Jeg vil jo at folk skal lese bloggen fordi de liker den, men greit vise den frem litt...

Gunn Berit

24.feb.2010 kl.08:09

Dette var et pent, rlig og sterkt innlegg Ellen. Rett fra hjertet og rett fra levra. Og snn skal det vre innimellom. Innimellom str man midt i det og tror at man er den eneste som sliter. Man tror at alle er s lykkelige og frie. Men vi har alle noe, ikke sant? Og noen fr litt mer enn andre. Morfar sa alltid: Du fr aldri mer enn du klarer. Men jeg m innrmme at jeg innimellom har hatet det uttrykket. Bare for at man er sterk betyr ikke at man takler det like bra. Det er like tft samme hva oppleve s mye tffe ting. Det virker jo som du tross alt har klart deg meget bra. Og en del senskader ville vel vrt merkelig om ikke var der.

Jeg er nok som du, utrolig glad i mennesker, og skulle s gjerne sett at alle hadde hatt et godt liv. Verden kan vre s urettferdig. Derfor lever jeg slik jeg gjr ogs. Impulsivt, ikke alltid like fornuftig, men levende! Jeg lever fra dag til dag. Tar en dag av gangen og nyter de gode dagene fullt ut. Jeg tror man lrer seg ulike teknikker for overleve etter mange tffe runder. Du har funnet dine. Jeg synes allikevel det er trist lese at du skal ha det s vondt. Du burde kanskje byttet lege? Legen din skal faktisk ta deg p alvor og utrede det du sliter med. Det er jobben deres. Jeg byttet lege i hst og er sjeleglad for det. Han jeg hadde var veldig snill, men tok til slutt ikke kneskaden min p alvor. Han bare sykmeldte meg og sa det gr over...utrolig.

Hper du har ftt deg noen timers hvile. Det pleier hjelpe for meg. Jeg sover og sover og sover om jeg har vanskelige perioder. Vet ikke om du har lest innelgget mitt om da mamma dde, men der str det litt fra mitt liv. Hun var manisk depressiv, og jeg har nok ett lite snev jeg ogs innimellom. Allikevel er jeg en iherdig optimist og gjr alt jeg kan for verne barna mine.

Det er ikke alt jeg nsker fortelle p bloggen min. Av hensyn til det ene barnet mitt. Men jeg hadde en tff tid med pappaen til den ene gutten min. Verden er full av mennesker som vet utnytte svake sider. Og samme hvor sterk en er, kan en fort bli blendet av gode ord og lovnader. Det viktige er beholde troen. Troen p at det ender godt. Og imens m en gripe tak i alt det gode. Alle gledene ved leve. For de er det ogs mange av, ikke sant. :)

Ha en strlende dag Ellen. Og takk for din penhet og varme.

Klem

Ellen.

24.feb.2010 kl.08:35

mia:Tusen takk for det:) Setter stor pris p deg ogs.

Ok vise frem bloggen din inn i mellom. Hper mange finner den.

Klem*

Ellen.

24.feb.2010 kl.08:37

Gunn Berit: Tusen takk selv. Du er en fantastisk koselig jente/dame selv:)

Klem*
For et sterkt innlegg. Tft lese om at du har hatt det slik gjennom livet ditt. Men det er jo som du sier, man m gripe dagen, for man vet aldri nr det er slutt p dagene. Jeg har selv opplevd mobbing, gjennom grunnskolen, og har heller aldri gtt videregende. Sosial angst har jeg ogs, s jeg vet altfor godt hvordan det er. Heldigvis har jeg flotte mennesker rundt meg, som stiller opp for meg. Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten dem. Jeg er sykelig redd for ikke vre bra nok, noe som nok kjennetegner mange som sliter med slike ting. Hper virkelig at du ikke fr slike netter s altfor ofte, for det er ikke noe gy. Hper ogs at de som leser denne bloggen idag, respekterer deg, og ikke kommer med nedlatende kommentarer. For det krever mye av et menneske skrive slike ting. Takk for at du tok deg tid til dele dette med oss.

nsker anonymitet

24.feb.2010 kl.08:47

Ja , mange sliter med angst.

Jeg tror over tid at det kan hjelpe deg og skrive ned dine flelser og tanker, om ikke her, s ihvertfall et sted du kan ha det lagret.

Ikke alt man nsker og dele med hele Norge heller.

Men en negativ ting kommer sjelden alene sies det.

St p. Det er tfft, syns du er flink som har evnene til og skrive ned dine tanker,fortsett med det.

Jeg sier ikke god bedring,eller at det gr s bra s. For det er de vrste ordene jeg hrer. Jeg sier at hper du kommer deg gjennom dette:)

Klem

Hilde&Tobias

24.feb.2010 kl.08:52

God morgen Ellen;)

Skumleste litt n fr lillemann skal i bhg. Kommer tilbake igjen etterp;)

Kan ikke ha en vilter 2 ring rundt ra mine nr jeg leser dette innlegget.

Psst... Har ikke pakken kommet enda?? Merkelige greier, sprs om ikke det er meningen at du ikke skal f prve disse tingene:( Forstr ikke noe jeg n:((

Klem

juppjupp

24.feb.2010 kl.08:58

God morgen snuppemor:O)

N sitter jeg her m ed trer i ynene, du har jaggu hatt det tft du, og alikevell str du p beina...hvor finner du styrken???

Jeg synes du er helt r som tr dele historien din p denne mten, ikke fordi du har noe skjule, men fordi ikke alle tr vre s pne...der i blandt jeg...skrev et innlegg om det for noen dager siden...

Ellen...du er virkelig en flott person, og jeg skulle nske du ikke la bnd p deg med disse bildene, jeg vil gjerne se bilder av deg, men vet hvordan det er ha de snn, sliter me det selv, derfor svrt f bilder av meg som ikke jeg tyser p...

Som deg ble jeg mobbet p skolen fordi jeg var tykk, jeg er det jo enda, men jobber med saken fordi om jeg personlig synes dt str litt stille n...hehe..men, det jeg ville si var at dette flger meg videre i livet, og gr da utover ungene mine som har vrt matvrak siden de ble fdt alle tre, og de har ikke hatt mageml, s de har i samarbeid med bhg og helsetjenesten blitt begrenset i matveien, ikke fordi de har vrt eller p noen mte er tykke, men fordi jeg har hat angst for at de skal f de samme problemene som jeg har hatt..vet ikke om det er snilt eller slemt, men de er i hvertfall sunne og friske...hehe...

Kommer innom igjen i kveld og leser litt hos deg, nsker deg en suuuper dag:O)))

Ellen.

24.feb.2010 kl.08:59

nsker anonymitet: Tusen takk for din kommentar.

Respekterer ditt nske om anonymitet.

Ha en flott dag videre:)

Klem*

altvel

24.feb.2010 kl.09:05

God morgen, Ellen! Det skal mye mot til fortelle s mye personlig om seg sjl, spesielt nr man har det vanskelig. Jeg tror du trenger denne bloggen, ikke bare som dagbok for deg sjl, men ogs for f litt oppmuntring og sttte fra gode mennesker du har blitt kjent med i bloggverden. S det er viktig at du fortsetter med det, tror jeg.Forhpentligvis fles det bedre etter at du har ftt skrevet ned litt, og lest positive kommentarer- da blir jo blogginga en del av bekjempe angsten! S blogging er ikke bare tull:) Jeg nsker deg en god dag, jeg ser du har mange snille mennesker rundt deg her inne, og det er kjempefint!

Hege O)

juppjupp

24.feb.2010 kl.09:14

Tusen takk Ellen:O))

Kan du sende meg en varm kopp te??? Fryser litt serru, hehe...

Neida, jeg er bare meg selv og trives best i den situasjonen, hihi....og din blogg har blitt et MUST for meg hver dag:O))

kozkoz snuppa:O))

Heidi Halvorsen

24.feb.2010 kl.09:14

Synes du er tff, som skriver s pent og rlig !! :-)) Det er alltid interessant lese, men jeg finner ikke ut hvordan jeg fr lagt meg til som flger hos deg? Kan vel kopiere link, men... Du har jammen hatt et hardt og tft liv, godt lese at du har det bra n ! :-) Klem

Toril

24.feb.2010 kl.09:35

hhh!:) Det er en utrolig sterk historie du skriver her kjre deg! Det er kjempetft gjort av deg skrive dette her, og all re til deg! Det str det mot og styrke av! Jeg m si at jeg mtte trke noen trer da jeg leste innlegget ditt! Ja, jeg er et flelsesmenneske!

Jeg synes du virker som en tff og sterk person, og du virker som en kjempeflott dame med omtanke for andre mennesker!:)

Gir deg en herved en stor klem, Ellen!:)

Her snr det i dag, og det er minus 15 grader. N vil jeg ha vr jeg ja!:)

Stor bloggklem fra Toril

Ellen.

24.feb.2010 kl.09:52

Heidi Halvorsen:Kjre deg. Kommer ikke inn hos deg uansett hvilken id jeg bruker. Har n forskt alt.

Hper vi finner ut av dette:)

Takker for dim varmende ommentar.

Klem,Ellen.

Hilde&Tobias

24.feb.2010 kl.10:34

SV; Jeg har sendt deg en mail ang pakken.

Husmora

24.feb.2010 kl.10:53

Det var et flott, sterkt og rlig innlegg. Jeg syns det er tft av deg og pne deg, og du pner nok ynene p fler som leser dette. Takknemlighet er det mange som glemmer... Det er ikke alltid hvaman har, men hvordan man klarer utnytte og nyte det man har.

Flott innlegg! Jeg syns det er fantastisk at man kan bruke bloggen som litt selvterapi. I mitt tilfellebegynner jeg alltid lage mat eller bake hvis jeg er trist eller lei.

Ha en flott dag videre kjre du, jeg er veldig glad jeg kom over bloggen din.

Klem fra husmora:-)

Hilde&Tobias

24.feb.2010 kl.11:05

Hei igjen Ellen.

For en historie, for et liv!! Du har jammen ikke hatt det lett alts.

Er jo et ordtak som sier; Det som ikke tar livet av deg, gjr deg bare sterkere!! Liker godt det ordtaket;)

Du er ganske s unik du Ellen, og det skal du vre stolt av!

Og du er tff som tr legge ut s mye personlig her p bloggen, men det er jo litt terapi i blogge s jeg forstr det jo;)

Hper du er bedre i dag, og at du har ftt sovet litt;)

En stor bamseklem fra Hilde

Frustrerte heidi

24.feb.2010 kl.11:45

Kjre Ellen.

Jeg tror ingen kommer til se ned p deg fordi du forteller om ditt liv. Du har hatt det tffere en de fleste og de er et flott menneske. N er du blitt bde mor og bestemor og du kan vre stolt av barna dine og de fine barnabarna som du er s glad i.

Fin utsikt fra verandaen din i posten under.

Hper du har det litt roligere n med tanke p angsten som slet i deg i natt, blogging kan hjelpe mot s mangt. :-)

SV:Nei det er det er jo helt soleklart at jeg er et geni (srlig, jeg er jo IKKE det da!)

Er ikke s flink til legge igjen kommentarer selv jeg, men det er jo veldig hyggelig nr det blir gjort da :smile:

farmoringrid

24.feb.2010 kl.11:48

Ellen, jeg sitter her og vet ikke riktig hva jeg skal skrive! Du har jammen en strek historie bak

deg og at du str oppreist i dag er bare utrolig. Da er det ikke rart at du strever med seinskader

n. Hadde du ikke det ville du vrt et hardt menneske og det er du ikke p noen mte. S

mye har jeg lrt deg kjenne p denne tiden her. Sosial angst slet jeg og litt med etter min ma

mann dde og annet skjedde. Heldigvis klarte jeg komme meg ut av det.

Kroppen og sinnet ditt har tatt imot mye "juling" bde fra ulykker, slit og annet s at de

idag protesterer er ikke det minste rart. Du er sterk og modig som skriver om alt dette her

syns jeg. Jeg hper det virker som terapi f det ut. Du har mange her som kjenner deg som

et godt og varmt medmenneske. Stooor klem fra meg!

farmoringrid

24.feb.2010 kl.11:52

svar: Jeg bruker billedredigerings programmet Picasa 3. Du finner det p Google eller p

download.com. Det passer meg veldig godt. Passe avansert.

TrineCam ♡- Download my music!

24.feb.2010 kl.12:03

sv; takk skal du ha snille deg.

Silje Irene

24.feb.2010 kl.12:19

Hei Ellen.

Takk takk for fin kommentar p bloggen min, alltid like kjekt nr noen skriver fine ord;-)

Ble ganske rrt av lese historien din, du m vre en tff dame som er kommet deg gjennom alt dette, det m jeg si, det str stor respekt for klare det du har klart, Syns du er tff som skriver om dette, tror det kan vre til god hjelp for mange der ute;-))

St p Ellen ;-)

God klem

Mari.

24.feb.2010 kl.14:04

Dette var utrolig sterkt lese! Du har vrt igjennom mye, men du skal vre stolt av deg selv! Sliter ogs med angst/sosial angst, og legen min vil jeg skal prve tabletter men etter ha lest din erfaring med det, er jeg veldig skeptisk! Det finnes jo litt andre mter f orden p det enn knaske piller, noe jeg er rimelig lei av gjre fra fr! Syns det var tft av deg skrive om dette. Du er virkelig sterk! Takk for at du delte dette med oss. Tror dette vil hjelpe mange, inkludert meg! What doesn't kill you, only makes you stronger - Mitt motto!

sv: Hehe. Ja, det stemmer! Er noe spesielt med han ;) Ha en fin dag videre du ogs, Ellen! :)

UtenVerdighet - Anne Belinda

24.feb.2010 kl.14:04

oj, en sterk historie du forteller oss, takk for at du delte den. jeg har egentlig ikke s mange ord

er sikkert mye jeg kunne sakt, men hva hjelper det. derfor sier jeg heller at du er sterk!

og utrolig bra at du har kommet deg ut av de ondesirklene! og virkelig flott at du delte denne historien med oss.

SV; tusen takk. og ha en fin dag!:))

gulltopp

24.feb.2010 kl.14:57

Sitter her med trer i ynene... Det er s flt at du har hatt det snn! Grusomt nr ingen er der for hjelpe...

Selvflgelig ser vi ikke ned p deg fordi du brukte for mye piller fr.. Det er jo nesten et under at det ikke var andre ting i tillegg.. Vet om mange som har tydd til bde stoff og flaska av langt mildere ting enn hva du har opplevd. Synes du har vrt utrolig sterk, jeg! Beundringsverdig!

Det er jo ikke rart du sliter med ting fremdeles, etter alt det.. Jeg vet veldig godt hvordan det er vkne opp med panikkangst, det er helt grusomt. S er det jo angst for f angst ogs, da nr man opplever snne ting.

men du m huske p at du har mange fine r og dager og uker foran deg, som kommer til bli fantastiske! :)

Stor klem!

gulltopp

24.feb.2010 kl.14:59

Og tusen takk for de fine kommentarene p bloggen, det er alltid s hyggelig hre fra deg!

Setter utrolig stor pris p det <3

Klem!

☆Rebella☆

24.feb.2010 kl.20:14

Skulle det vre noen som fr forandret sitt syn p deg til noe negativt etter at du er pen og rlig, er det noe serist gale i hodet p vedkommende, s det hper jeg du ikke tenker mer p - du er tff som er pen om ting du har slitt/sliter med, det gjr deg ikke en smule mindre sterk, det er tvert imot sterkt gjort trre vre srbar, vise seg p sine tyngre dager ogs. Hr meg, flink til si slikt om andre, men ikke fle det om eget tilfelle! Jeg har en jvlig tung drittdag i dag, skal ikke nekte for det, men skal ikke mase om det, heller, du har nok med ditt og det kommer ikke stort godt ut av det.

Jeg setter pris p at du er s pen og rlig, du har ikke hatt et lett liv, Ellen, det er sikkert og visst, og jeg m f si at jeg beundrer mten du er blitt p, mten du har vrt gjennom det hele - bare ta det med pilleavhengigheten; hper du vet hvor STERKT gjort det er bare bestemme seg for slutte med slikt, og faktisk klare det! Du strler styrke, synes jeg, og jeg er virkelig stolt av deg, Ellen♥

Emmieverlasting

24.feb.2010 kl.20:31

For en sterk historie du har! nesten vanskelig vite hva man skal kommentere! men tusen takk for at du deler den med oss!:) Jeg sliter ogs med angst, men jeg har ett helt annet syn p det med f hjelp. For min del s har jeg ikke noe annet enn rosende ord til fastlegen, og andre som har gitt meg akkurat den hjelpen jeg trenger:)
ha en fin kveld! Klem til deg:o)

wendysinfamilie

24.feb.2010 kl.23:44

S flott at du kan sette ord p flelsene dine Ellen..

Men du s grusomt du har hatt det opp igjennom.. M si det virker som du har kommet deg igjennom mye alene i livet..Super flink du har vrt.. gi deg selv en klapp p skulderen..

Tusen takk for at jeg fikk vre en av de du deler historien din med, setter pris p det.

Jeg setter veldig stor pris p de koselige kommentarene jeg finner hos meg til stadighet.. Tusen takk..

Nei endrer ikke mitt syn p mennesker ut i fra hvilken bakgrunn de har.. jeg synes du har en flott blogg og er en flott dame s jeg kommer til fortsette komme innom bloggen din uansett hva du forteller av opplevelser og ting du har gjort..

God klem til deg fra meg...

Wendy

Litt vanskelig kommentere etter ett slikt innlegg men hper du forstr hva jeg skriver.. :-))

Nde

25.feb.2010 kl.05:39

Dette var en lang og sterk hitorie, Ellen! Takk for at du delte den med oss! Opplevelsene fra tidligere i livet flger oss som ekstra baggasje. Noen opplevelser styrker oss, andre sopplevelser gjr mer skade. Tenk p alt du har kommet deg i gjennom, Ellen! Det er beundringsverdig! Jeg er tom for ord.

Klem, Anniken

yvind Mller

25.feb.2010 kl.07:27

Ser ikke ned p deg, ser opp til deg. Dette er et meget sterk innlegg, og det m vre knalltft skulle dele slikt med oss. Takk for at du delte og Takk for at jeg fikk lese dette.

-=Klem=-

utengrunn

25.feb.2010 kl.19:55

Hei p deg!

Jeg synes du er tff jeg, soom trr skrive alt dette. Det str det respekt av. Det er trist hre om alt du har vrt igjennom, men fint hre at det gr bedre. Hper at det skal g enda bedre og nsker deg lykke til!

God kveld til deg!

Tante Jul

26.feb.2010 kl.12:10

Det var litt av en historie! Jeg lurer p hvorfor det er slik at noen m gjennomg s mye mens andre bare "cruiser gjennom livet"? Du har jo hatt utfordringer p alle omrder; helse, forhold, konomi, avhengighet, mobbing... Mange ville ikke klart det, men det gjr du!

Skriv en ny kommentar

hits