Mystikk eller....

CATS Pictures, Images and PhotosHeisan kjære bloggvenner.
Jeg lover dere en historie i ettermiddag/kveld.

Her hos meg er det mye mystikk.
Historien her handler om en katt.

Som jeg har skrevet før hadde jeg en katt som het Rusken. Da vi bodde på nodeland utenfor Kristiansand,forsvandt plutselig katten.
Vi ble separert og gikk hvert til vårt. Jeg som eide Rusken. Når siste flyttelass skulle kjøres til Lillesand,var og ble pus borte.
Siden dette var sent på kvelden og sengetid,fikk jeg vente til neste dag. Men ingen pus å se..

Jeg ropte og lette forgjeves etter den.  Ikke tale om at den dukket opp noen steder. Etter  ca 7 månder ble jeg så  rar inni meg. Kvalm,svett,og den angsten jeg fikk.
Plutselig tenkte jeg på Rusken. Den er i livet tenkte jeg høyt. Min samboer trodde jeg hadde tørna.

Jeg gikk frem og tilbake på stuegulvet og studerte. Nå er det like før jeg hører noe sa jeg til samboeren min. Hører hva da spør han. Om katten svarer jeg.Den er død  forlengst sier han. Nei,ikke tale om sier jeg!
Innerst inne hadde jeg inntil kvelden i forveien trodd det.
Tross alt gått nesten 7 månder. Dette var ca 11 mil lenger unna også. Jeg sier at katten bodde hos en dame som passet på den.
En eldre dame.
Han likte heller ikke dyr.(noen som er idioter). Den dagen gikk mot kvelden. Jeg hadde ikke smakt matbiten denne dagen heller. Kunne ikke få i meg noe. Viste at jeg ventet på en tellefon. Men fra hvem,ante jeg ikke.

Vi satt og så på en film denne onsdagskvelden. En film som handlet om de som misshandler dyr. Måtte en viss mann ta de sier jeg..
Plutselig ringer tellefonen. Jeg viste denne var til meg.  Derfor reiste jeg meg brått og tok den. Hører en koselig og blid stemme som spør etter Ellen.
Det er meg det sier jeg. Dette er fra dyrevernet svarer stemmen. Jeg viste det svarer jeg. Hun spør meg om hvordan jeg kunne vite det. Bare viste det svarte jeg. Hun sier ikke mer om det. Hun sier at hun hadde fått tellefon fra en eldre dame på nodeland. Hun hadde passet og matet en voksen hannkatt nå i snart 7 månder.

Hun skulle nå på eldrehjem,og kunne ikke ha ansvaret for den lengere. Dyrevernet hadde reist ut dit og funnet ut at katten var id merket.
Derfor hadde hun fått sporet opp meg. Jeg ble nesten stum. Var så jublende glad. Tenk min katt var endelig funnet.
Jeg kunne ikke fort nok komme meg til nodeland. Fikk med meg samboeren å kjørte  ut dit.
Tenkte på om den ville kjenne meg igjen også. Viste innerst inne at den selvsakt ville det. På trappa der ute lå det en hund.
Trodde jeg. En sværing av en katt lå der. Jeg nærmet meg sakte....Ville den løpe. Neida,den lå der og stirret på meg meg.
Rusken pusen min sier jeg. Rusken reiser seg og kommer smygende inntil beina mine. Maler  så høyt at jeg måtte smile for meg selv.
Damen  kom ut på trappa for og hilse på. Hun sier hun kun hadde gitt katten brød. Hadde ikke hatt råd til noe kattemat.

Herregud,så stor han var blitt. Han hadde gått rundt huset hennes hver eneste dag å mjauet. Dette var ca 3 km lenger borte enn der vi hadde bodd.
På brød og vann hadde pus blitt kjempestor.  Hun hadde blitt så glad i han også. Sier jeg viste han ble passet godt på.

Hun stirrer undrende på meg. Viste du han var her spør hun. Ikke akkurat  hos deg svarer jeg. Men her på nodeland hos en eldre dame. Hadde fått et forvarsel på at den hadde det godt. Og ikke minst at den fremdelest var i livet.
Vi fikk den etter mye strev inn i bilen. Viste at Rusken ikke likte biler.
Etter og ha fått den til Lillesand,forsvandt den igjen.
Denne gangen kun rett  over veien. Den merket at ikke min samboer likte han. Etter ca en måndes tid var han inne og koste seg i egenfunnet gostol.
Ser dere meningen med dette?
Jeg fikk en påminnelse på at katten var der ute hos en eldre dame. Stemte det....JA!
En ting skal jeg fortelle dere.
Dette er er ikke en god gave jeg har fått. Både på godt og vondt kan jeg se hva som vil skje. I grunnen er dette også på samme tid spennende.
Har jeg sakt noe vil skje,skjer det.  Når dette med de klamme og svette hendene begynner,hender det noe spesieldt.

Kun en eneste gang har dette ikke stemt. Heldigvis sier jeg. Nå har jeg hatt dette(gaven)i nesten 40 år. Kun en gang det ikke stemte.
De historiene jeg har fortalt dere før har slått stikk. Har mange vonde hendelser også inne. Men i kveld ville jeg ta en gladhistorie.
Selv om Ruskens liv endte brutalt. Etter bruddet med samboeren,slo han i hjel min pus! Han sier det ikke var han.
Men jeg bare vet det er han som gjorde dette. Kunne han ikke latt meg ha pusen min.
Dette skjedde ca 3 år etter jeg hadde funnet han igjen. Skulle ut dit å hente den ,da jeg fikk vite den var død av naboen.
Han likte heller ikke  at katten lå inne i møblene. Hater de som er stygge mot dyr. Mye derfor det ble slutt også. 
Skulle jeg bo der,skulle også pusen min bo der!

Nå i dag er dette 11 år siden.  Er det rart jeg ønsker meg hus på landet og dyr...
Alle mine skjønne dyr er blitt tatt liv av på en grusom måte. Se innleggene lenger nede om hundene mine. Dere nye blogglesere har kanskje ikke fått med dere dette.
Kort gjendfortaldt ble mine 3 hunder skutt av en som gikk amokk med hagla. Hadde de på hundehotell. Eieren(som vi også kjøpte de av)skjøt alle dyrene som var der ute. Dagen etterpå drukner han. Han ble funnet like ved kaia her i Kristiansand. De andre 2 som var med,er ikke funnet.
Tragiske hendelser.
 Neste historie kommer etter-hvert. Har som sakt mange av de. Kunne het:Det sanne!

Et blad jeg enda leser. De er vist sanne de historiene også.
Er ikke den beste på og fortelle historier. Sikkert mye usammenhengende her. Men håper dere ser/leser pointe med denne historien.


Ønsker dere alle sammen en flott kveld videre.
*Klem*

9 kommentarer

juppjupp

10.mar.2010 kl.16:51

Hei snuppa:O)

Så skremmende det virker å ha det sånn....jeg sanndrømmer, men ike ofte, og er ikke klar over det før det skjer...det jeg drømte altså...

Har du hørt om silva (?) ...trur det er det det heter...det har i hvertfall med kontroll på evnene sine å gjøre...

Ha en super kveld:O)

kozkoz

juppjupp

10.mar.2010 kl.17:09

Silva er en metode, ikke en person..hihi... google det og se om du finner ut noe mer, ellers vet jeg Merete som er innom meg og hilser på til tider har lest noe om det...hu skrev det på en blogg en gang:O))

Nå er tørken over..hihi...

kozkoz

Toril

10.mar.2010 kl.17:10

Hei, Ellen!:) God ettermiddag!:) Kjempetøff den katten som spiller gitar da!:) Oj! Jeg blir revet med når jeg leser innlegget ditt jeg Ellen! Kjempespennende å lese! Det måtte være skremmende. Jeg sanndrømmer aldri, men det er mange som gjør det. Tror nok ikke du er alene om å gjøre det. Det er jo en gave du har fått, og som du tydeligvis har tatt vare på!:)

Ønsker deg en kjempefin ettermdidag!:)

Klem fra Toril

Mariann

10.mar.2010 kl.20:44

Jøss, så bra!

Vi mistet jo hunden vår i vinter. På fjellet, hun ble bare borte. Tenker ofte på henne, lurer veldig på hva som skjedde med henne. Hun er nok død, men jeg håper det skjedde fort. Lenge håpet jeg at hun skulle komme hjem, at hun bare skulle stå der når vi kom hjem fra jobb. Men, nei... triste greier.. :(

Hilde&Tobias

10.mar.2010 kl.21:00

For noen historier du har å fortelle!!! Det er jo en gave du har, men kan forstå at det kanskje ikke er så artig til tider..

Håper du får en fin kveld;))

wendysinfamilie

10.mar.2010 kl.21:14

For en flott historie som endte godt så for å ende mindre godt.. Usj jeg hater folk som er stygge med dyr.. er så lei av at vi ikke har ett skikkelig dyreværn i norge.. skulle ønske det kunne komme no slikt da vet jeg hvor jeg ville ha jobbet ja..

Slike gaver er noe en bare må leve med på godt å vondt.. :-))

Håper kvelden din blir så god du kan ha en Onsdags kveld..

Stor klem fra lille meg.

Wendy

Miss Nadinapus

10.mar.2010 kl.21:38

Hei, Ellen!:) Ønsker deg en kjempefin kveld videre!:) Nå skal jeg snart finne senga. Feberen har steget litt, og jeg hoster ennå.

Ha en riktig god natt, sov godt og drøm søtt!:)

Nattaklem fra Toril

Mia

10.mar.2010 kl.23:18

Heisann. Har du fått ryddet skapene dine i kveld da? Så under her at du hadde planer om det;) Dyr er jo så fint å ha. Masse selskap i dem.

Emmieverlasting

10.mar.2010 kl.23:27

Like fascinerende som alltid når du forteller disse historiene! Men så trist at det ende slik med pusen din da! Helt utrolig hva folk får seg til å gjøre!
Ha en god natt Ellen:o) klem!

Skriv en ny kommentar

hits