Jeg har lov til og være stolt.

Heisan. Nå står det litt stille for meg. Huff. Skrives  det stoldt eller stolt?.  Står klin stille for meg.
Jeg har lov til og være meget stolt over meg selv. Med tanke på alt jeg har vært gjennom.

Mine barndomsår var flotte. Intil 1970 var alt bare fryd å glede. Da startet helvete jeg siden har/sliter med.
Når jeg tenker meg om er det ikke slik at jeg skulle sittet foran pc'n nå. Jeg er som katten,9 liv.
Tror ikke det er en eneste plass på kroppen hvor ikke jeg har brukket noe.

Alt fra brudd på hjerneskallen til en brukken tå. Kommer vel ikke lengere hverken ned eller opp.

Bilulykken tok nesten livet mitt. Hadde det ikke vært for de snarrådige ambulansefolkene,hadde det ikke gått bra. Etter dette har det gått slag i slag.
Regnet ut at til sammen har jeg lakt ca 4 år på sykehuset. Tenk dere det...Innlakt for det ene etter det andre.

Det som har slitt mest pysisk på meg er alle de abortene jeg ufrivillig har hatt. Det er noe som sliter. Dere som selv har opplevd det,vet nok hvordan det er.
Kunne sittet her med en flokk av unger i dag. Hadde bestemt meg for 3. Desverre gikk ikke det. Var vel en mening med det og.
Siden livet mitt har vært så vanskelig mener jeg.
Flere ganger har jeg måttet kjempe meg tilbake til livet. Heldigvis har dette lykkes hver gang. Mye jeg ikke ville hatt om igjen.
Skilsmisse tærer på. Der det er barn med i bilde,er det verre.
Dette livet som gift hadde ikke gått uansett. Feiret sølvbryllup. De 25 årene kommer jeg aldri til å glemme.

Dere som har lest innleggene fra før,vet dette. Det gikk både på godt og vondt. Men er glad jeg er alene i dag.
Skriver alene....røper ikke noe annet nå. Men kan si at jeg har det godt i dag.
Untatt alle de ting jeg får og tenke på.
Andres problemer går inn på meg. Nå tenker jeg på familien min. Har desverre noen der som sliter.

Stiller opp så best jeg kan der også. Mine egene plager&bekymringer skyver jeg tilside. Stolt over meg selv det er jeg!
Jeg hjelper de som ber meg om det. Til og med de jeg kjenner minst. Kan jeg hjelpe,gjør jeg det.
Liker ikke at folk benytter seg av meg!
Da blir jeg rasende om jeg finner ut av det. Har skjedd det også.

Årene 1980/90 var fæle. Da mistet jeg så mange kjære å kjente. Samtidig som jeg hadde det fallet utfor verandaen til min søster. Kunne ikke få gå i alle begravelsene som var.
Det var ikke få på de årene. Har ikke føre nå innsett hvor heldig jeg er som er i livet. Brått kunne det vært stopp på det.

Flere ganger har jeg sett døden inn i øynene. Samtidig vært så sta mot meg selv. Dette hadde ikke gått i dag.
Hadde som fysioen sa til meg:Ellen du er lam for livet og ned. Innse det vært i dag,hadde jeg nok gitt opp.
Det var det både leger og terapauter sa til meg når jeg brakk ryggen første gang.
Da nektet jeg å tro det. Noe som jeg i dag er glad for at jeg gjorde. Jeg sa jeg bare hadde skamslått meg!

Uansett hva de sto på,sto jeg på mitt. Hensikten med dette(ligner dagbokutrag)er og si til meg selv at jeg burde være stoldt over meg selv.
Har lov til det.
Være sta mot seg selv,det er mitt varemerke. Det har det vært siden første ulykke skjedde. Ikke gi opp i første eller andre omgang.
Det er bare og stå på!

Ville bare skrive de få stikkordene om mine ulykker dere har lest om før her.  Skrive at jeg ER stoldt over meg selv.
Det har jeg all grunn til å være også!

Dette innlegget er ment som ord til meg selv. Deler det med dere også.. Jeg har tatt for lett på meg selv. Følt meg nyttesløs og unyttig. Men er jo ikke det.. Dette er ikke ment som noe selvskryt.
Dette er mine tanker. Alle har sakt dette til meg. Kun Ellen som ikke har innsett dette føre nå. Jeg er meget godt fornøyd med og være den jeg i dag er!

Nå har jeg delt de innerste tankene mine med dere. Det er så ufattelig mye mer. Ikke alt jeg kan skrive her på bloggen.
Bare tankene på hva jeg har vært ute for skremmer meg. At jeg attpåtil har greid  å takle dette,er en annen sak.

Det er nettop derfor jeg er stolt over meg selv!
Det har man da lov til og være.....Eller hva mener dere?. Gir dere opp i første omgang?.

Gi dere selv et klapp på skuldrene i kveld.  Rop høyt ut hvor stolte dere er over dere selv! Dere er verd det.

Ha en flott kveld videre.
*Klem*
Vet dette er et vasete innlegg....Håper dere bærer over meg med dette. Måtte få ut tankene mine...


11 kommentarer

Toril

16.mar.2010 kl.18:42

Åhhh kjære Ellen!:) Du virker som en enestående dame som er full av omsorg og omtanke for dine medmennesker, og det tror jeg du har blitt etter det du har vært igjennom!

Flere jeg kjenner har spontanabortert ufrivllig, og de forteller at det er psykisk tøft, og det kan ikke beskrives med ord! Jeg tenker bare på hvordan du har kjempet deg tilbake til livet! Det står det kjempestor respekt av, og det vitner om at du har en viljestyrke av stål! Slike fantastiske mennesker som deg fortjener kun det beste!

En skikkelig godklem fra Toril

wendysinfamilie

16.mar.2010 kl.19:07

Deilig å få tanker nedskrevet.... det letter på trykket..

Det å klappe seg selv på skulderen er også en god ting.. Det gjør jeg titt og ofte.. Er mye mann gjør som ingen andre ser..

Håper du får en god kveld Ellen

Klem

Heidi Halvorsen

16.mar.2010 kl.19:12

Høres ut som om du har all grunn til å være stolt ja! :-)) Ha en flott kveld! Klem

altvel

16.mar.2010 kl.19:51

God kveld Ellen. Jeg jobber med saken, er ikke så lett å ha trua på seg selv.. men vi kan ikke gi oss, vel? Kjempefint innlegg!Klapp på skuldra til deg som er så sta at du ikke gir deg!

Klem fra Hege O)

Mariann

16.mar.2010 kl.20:31

Wow, Ellen, dette var kjempefint å lese! :) Du er KNALLSTERK! Jeg slutter ikke å bli sjokkert over alt du har gått igjennom i livet ditt, og likevel klare deg videre så bra som du gjør, det er helt fantastisk! :) DU har ALL GRUNN til å være stolt av deg selv, virkelig!!

Klem til deg for dette fine innlegget! :)

Georgine

16.mar.2010 kl.21:12

Ja, alle har lov til en utblåsning innimellom. Ha en fortsatt god kveld!

Catzy

16.mar.2010 kl.21:17

Du har virkelig fått prøvd deg på hva livet kan gi av negative opplevelser. Jeg får virkelig vondt av deg, men livet har noe å lære oss i alle situasjoner. Gjennom dine opplevelser ser det ut for meg som om du er et medmenneske som tar vare på de rundt deg! Mange mennesker ville nok lagt seg ned og synes synd på seg selv hvis de hadde opplevd det samme du har gjort. Jeg sier bare: "Se og lær av Ellen".

Du skal være stolt av deg selv, og det med hånden på hjertet=)

Ha en fin tirsdagskveld;=)

Klem Catzy

Mia

16.mar.2010 kl.23:00

Det er helt riktig, man må tenke positivt og ikke gi opp. Det kommer man langt på:)

IRON MAIDEN !

17.mar.2010 kl.01:43

Er helt enig at du kan være STOLT av deg selv ! Etter det eg har lest tidligere om ulykken ++ kan vi bare vi bare prise oss lykkelig for du forsatt er bland oss ! Du er nok tøffere enn de fleste og det er vi nok alle meget glade for !

☆Rebella☆

17.mar.2010 kl.02:31

Du er så herlig, jeg smiler stort her, Ellen! Visst pokker har du både lov, anledning og all verdens grunn til å være stolt av deg selv! Du har da virkelig hatt ditt å slite med i livet, det kan ingen betvile, og du har taklet det på beundringsverdig måte - tenk bare på den kontrabeskjeden du ga da du fikk vite at du liksom skulle være lam fra livet og ned?! Det ER så rått og tøft, jeg er grenseløst imponert over deg, det er de færreste som hadde klart å åle seg tilbake med en slik stahet og livsvilje du har vist, selvom du ikke alltid kanskje har trodd at den viljen var så sterk som den tydeligvis er. Jeg er så stolt av deg, selvom jeg ikke har kjent deg lengre enn en dråpe av livet ditt, og jeg ser opp til en slik innstilling som du har, du inspirerer, Ellen, det kan du vite♥

Så vær uforbeholdent stolt av deg selv og ikke nøl et øyeblikk med å kjenne og la den gode følelsen av det bre seg i deg - du har som jeg sa all grunn, synes jeg;)

dobbelmamma

17.mar.2010 kl.11:00

Du er sterk som har overlevd alt dette....

Jeg har selv mistet barn i ufrivillig abort, og det er noe av det verste jeg har opplevd. Veldig, veldig tungt.

Klem fra Birgitte

Skriv en ny kommentar

hits